Å drepe demonen

I dag er det den tiende dagen av Navarātri, som kalles Vijayadaśamī (”den seirende tiende [dagen]), og feirer gudinnens seier over de demoniske kreftene. Denne kampen spilles ut rituelt i mange templer i dag.

Siden Kāmākṣī-templet renoveres i år, feires ikke festivalen i stor grad der i år. Ellers bæres gudinnen Kāmākṣī’s festivalstatue ut til en paviljong hver kveld under Navarātri, hvor kampen med demonen iscenesettes daglig i 8 dager.

Kāmākṣī i Durgā alaṃkāra, klar for å drepe demonen

Kāmākṣī og en representasjon av demonen plasseres på hver sin side i paviljongen, og skyter fyrverkeri mot hverandre langs en metalltråd. Prestene representerer Kāmākṣī, og en gruppe unge gutter spiller ut handlingene til demonen. Demonen har tre utbyttbare hoder som alternerer hver kveld, og etter den er beseiret, løper guttene opp til Kāmākṣī med demonens ”avkuttede” hode, som plasseres for hennes føtter etter å ha blitt smurt med hvit aske, rød kumkum og blitt bekranset. Slik seirer hun kveld etter kveld over onde krefter.

Demonen med tre hoder. Siste dagen halshugges den med bøffelhode, som peker mot Durgas kamp mot bøffeldemonen fra Sanskrit-teksten Devimahatmyam.

Fyrverkeri sendes mellom gudinnen og demonen, og representerer kampen deres.

I templene til enkelte landsbygudinner foregår kampen mellom gudinnen og demonen én dag, på Vijayadaśamī. I disse templene representerer et banantre demonen (men banantreet representerer selv egentlig et sjeldnere tre kalt vaṉṉi og har ofte en vaṉṉi-kvast bundet til seg). Demonen blir installert i treet ved hjelp av spesielle mantraer, og treet ofres gjerne mat, røkelse, en dhoti (tradisjonelt plagg for menn) og i enkelte tilfeller til og med en sigar. Pūjā gjøres for treet på samme måten som det gjøres for en guddom.

Banantreet plassert foran gudinnens festivalstatue. Det har dhotien bundet rund seg.

Deretter blir presten besatt av gudinnen, også ved hjelp av et mantra han resiterer inni seg. I form av gudinnen kutter han så treet i to med et sverd, og slik beseires demonen.

Presten resiterer et mantra og blir besatt av gudinnen før han hugger ned treet (halshugger demonen)

Interessant nok, sies det at i Kāmākṣī-tempelet må gudinnen gjøre opp for synden hun påtok seg etter å ha drept demonen. Dette gjøres ved at hun, via en prest, skyte blomsterpiler (som er blant våpnene hennes) nettopp på et vaṉṉi-tre på Vijayadaśamī. Noen templer knytter altså dette spesifikke treet til demonen selv, mens her brukes det til å fjerne synden som oppsto etter demonen ble drept. I samtaler med Kāmākṣīs prester kom det imidlertid også frem ulike meninger om hvorfor dette ritualet blir utført, og også her fantes det prester som mente at først ved å skyte piler på vaṉṉi-treet ble demonen virkelig drept.

Prest skyter blomsterpiler på et vaṉṉi-tre så Kāmākṣī skal bli fri fra synd etter å ha drept demonen