Piercing og melkepotter
Morgenen etter gudinnen beseirer demonen, samles tilbederne i Pāṭavēṭṭammaṉ-tempelet til en piercing- og melkepotteprosesjon. Som forklart i forrige innlegg, blir tempelpresten besatt av gudinnen, og hugger slik ned et banantre som er satt opp utafor tempelet, som demonen ble installert i ved hjelp av pūjā og et mantra (se bilde).
For denne oppgaven tar gudinnen en vill og morderisk form, i motsetning til resten av året, hvor hun er en fredelig gudinne. For å roe henne ned igjen til sin vanlige form etter å ha drept demonen, utføres det dagen etter en prosesjon som ender med at tilbederne etter tur gjør abhiṣeka for gudinnens steinstatue i sanctum. Abhiṣeka er et sentralt tilbedelsesritual i hinduismen der guddommen bades i ulike substanser – som melk, kjernet smør, yoghurt, honning, vann med ulike substanser i, etc.

Abhisheka av Ganesh (bilde herfra: http://www.hindudevotionalblog.com/2015/04/beautiful-ganapati-images-download.html)
Prosesjonen består både av kvinner som bærer melkepotter på hodet og tilbedere av begge kjønn som før prosesjonen blir piercet i en forseggjort seremoni av tempelpresten. Melken fra pottene brukes til å helle over gudinnen når de når frem til tempelet. Melk er en avkjølende substans, og ”kjøler ned” gudinnen fra hennes tilstand som varm og vill, til nedkjølt og fredelig.
Piercingene er oftest spyd som stikkes gjennom kinnet til tilbederen, men enkelte personer får også også kroker i ryggen som brukes til å dra en vogn med et gudebilde etter seg, lime sydd fast i huden, eller en slags struktur som settes opp rundt kroppen der 108 spyd stikkes inn i overkroppen. Det spilles heftig musikk med trommer, call-and-response sang og konkylier mens piercingen foregår, og noen blir også besatt av ulike guddommer før de blir piercet – disse blir tilkalt gjennom denne spesielle typen folkesanger.
Å pierces på denne måten fungerer som en manifestasjon av oppfyllelsen av et privat løfte (vrata) mellom en selv og gudinnen, hvor man har bedt henne om f.eks å få barn, få et nytt hus, å kurere sykdom etc. Dette kan gjøres på vegne av både en selv og andre. Noen deltar i dette ritualet år etter år etter å ha fått oppfylt et slikt løfte, andre kun én gang. Det sies at slike piercinger ikke gjør vondt, og faktisk blør man ikke heller (har studert dette ritualet nærme tre ganger til nå – og har fremdeles til gode å se en dråpe blod!) Mangelen på blod og smerte er et uttrykk for gudinnens nåde.
Når deltagerne er ferdig piercet og melkepottene ferdig preparert, starter prosesjonen som går til Paḍavēṭṭammaṉ tempelet, og gudinnen i sanctum blir der blir badet med melk fra pottene. Dette ritualet er forbeholdt kvinner. Deretter blir hun badet med vann fra 108 konkylier, dette gjøres av mennene som har deltatt i piercingritualet.
Med dette ritualet roes gudinnen ned etter å ha antatt en vill form i festivalperioden, og tilbederne får legitimert løftene sine gjennom rituell piercing.