Kanchipuram, Kamakshi og Padavettamman (Mariyamman)

Kanchipuram regnes som en av hinduismens syv hellige byer, og er den eneste av dem som ligger i sør, nærmere bestemt i delstaten Tamil Nadu. Det er flere store og kjente templer her, som gjør byen til et yndet pilegrimsmål. Foruten sine mange templer er Kanchi kjent som sør-Indias silkehovedstad, og håndvevde silkesarier er big business.

For å avgrense et stort felt, fokuserer jeg i phd-avhandlingen min på to gudinnetempler i Kanchipuram. Disse templene representerer det man kan kalle to ulike tradisjoner innen hinduismen, en Brahminsk (høykaste) og ikke-Brahminsk (lavkaste) selv om en polarisert todeling av hinduismen som dette med rette har blitt kraftig kritisert. Dette er nemlig ikke to separate strømmer som flyter uavhengige av hverandre, snarere vikles disse strømmene inn i hverandre og har vært viklet inn i hverandre, og påvirket hverandre gjennom århundrer.

Navaratri feires imidlertid ganske forskjellig i disse templene selv om det er den ”samme” festivalen, og det er interessant.

Kāmākṣī

Kāmākṣī er hovedgudinnen i Kanchipuram og hun har et stort tempel midt i byen som fungerer som et viktig senter for gudinnetilbedelse i Tamil Nadu. Tempelet i sin moderne form ble bygd på 1300 tallet.

Kāmākṣī tilhører den tantriske śrīvidyā-tradisjonen, og avbildes i rød sari, og attributtene hennes er en sukkerrør-bue, blomsterpiler med en papegøye på toppen, en løkke og en elefant-”krok” (brukt til å passe elefanter). Foran henne, i den grå innhegningen som er yoni-formet (yoni er det kvinnelige kjønnsorgan, et symbol for gudinnen), er det et mystisk esoterisk diagram (yantra) som heter śrīcakra. Dette diagrammet består av 9 trekanter som vikles inn i hverandre omringet av kronblader, dette symboliserer skaperverkets gudommelige kraft, og regnes som en form av gudinnen. I midten av trekantene er det en dråpe som representerer henne. Det er dette diagrammet som tilbes av prestene i tempelet, og det ses på som et ekstremt kraftig rituelt objekt. Kāmākṣī er manifestert i tre former: fysisk (gudinnestatuen i tempelet), subtil (som et mantra), og transcendent (som diagrammet). For å tilbe henne i transcendent form, kreves innvielse i śrīvidyā-tradisjonen.

Paḍavēṭṭammaṉ

Paḍavēṭṭammaṉ er en form av landsbygudinnen Māriyammaṉ, en gudinne som for å sette det litt på spissen særlig blir assosiert med sykdommer som kopper (som nå er utryddet i India) og vannkopper. Gudinnen både gir sykdommen, som ses på en velsignelse som kommer til utrykk som perler på kroppen, og kurerer den. Det er derfor en vanlig praksis å ta med barna sine og bo i Māriyammaṉ-templer mens de har vannkopper, for en hurtig kur. Der behandles de bl.a med avkjølende nīm-blader og hellig vann (tīrtha).

Denne gudinnen avbildes med en trident, en kniv, en tohodet tromme og en bolle med rød kumkum i sine fire hender. Foran henne er et avkappet hode i stein, som refererer til skapelsesmytologien til Māriyammaṉ. Av og til er hun representert i templene sine kun som et hode, og ikke en full statue, også. Māriyammaṉ var opprinnelig Brahmin og kona til en vismann, i dette livet het hun Reṇukā, og hun hadde magiske evner pga sin ekstreme kyskhet. Blant annet kunne hun hente vann i elven uten en krukke å bære det i. En dag så hun en vakker Gandharva (et slags himmelsk vesen) mens hun hentet vann, og kyskheten hennes fikk et øyeblikks knekk. Hun klarte ikke å bære vannet hjem uten noe å ha det i, og mannen hennes oppdaget det. Han beordret sønnen deres, Parashurama (en av nedstigningene til Vishnu) om å kutte av hodet hennes. Han gjorde det, og som takk fikk han av faren et ønske oppfylt – han valgte å gjenopplive moren.

Da Parashurama skulle sette hodet på plass på morens kropp, forvekslet han i forfjamselsen hodet med en halshugd lavkastekvinne som lå rett ved (litt merkelig at det tilfeldigvis lå en halshugd lavkastekvinne der, men historien sier så) og slik ble hun gjenopplivet med lavkaste kropp og høykaste hode. Mannen hennes kunne ikke ta henne tilbake slik, og hun tok formen som en ambivalent landsbygudinne.

Tempelet hennes er lite men veldig populært, og ligger rett utenfor selve bykjernen i Kanchipuram.