Gudinnens former

Gudinnen tilbes i mange former under Navarātri-festivalen.

Krukke (kalaśa)

I mange hjem installeres hun på koluen i en krukke, og tilbes slik. Denne krukken fylles med lykkebringende substanser, som ris, vann, gurkemeie, betelnøtter og –blader, sølv, gull, en avbildning av gudinnen (somregel en gravert metallplate) eller penger. Den dekoreres med mangoblader, en kokosnøtt og et sariblusestykke, og noen putter også et metall-ansikt på den for å gi krukken en mer menneskelig form.

Etter festivalen lager man gjerne poṅgal (en slags søt eller salt grøt) av ingrediensene i krukken, ofrer den til gudinnen, og spiser som prasāda (mat som først er ofret til en guddom og dermed et hellig måltid) etterpå.

Unge jenter (kanyā) og fruktbare gifte kvinner (sumaṅgalī)

Under Navarātri er det er også vanlig å tilbe gudinnen gjennom unge jenter under pubertetsalder (kanyā) og sumaṅgalī (gifte fruktbare kvinner). Det sies at gudinnen kommer i form av en ung jente for å motta tilbedelse under Navarātri. Jentene og kvinnene inviteres hjem og tilbes foran kolu, som en tilber en guddom. Hun ofres vann til å vaske føttene med, slik en mottar en gjest man har invitert hjem, og man gir henne gurkemeie og kumkum, ting som blomsterkrans, kokosnøtt, betelnøtter og banan, og nye klær. Hun tilbes med røkelse, lys og mantraer.

Lita jente tilbes under kanyāpūja

Disse to typene kvinner er de to mest kraftfulle kategoriene innen en typologi av Tamilske kvinnestatuser, og korresponderer med de to typene Tamilske gudinner: ammaṉ (ugift landsbygudinne, med uforutsigbare og ambivalente krefter) og de Brahminske gudinnene (som er gift med de store guddommene som og utelukkende gode).

kvinne får føttene malt med gurkemeie og kumkum under sumaṅgalīpūjā. Disse er lykkebringende substanser som er viktige i hinduritualer.

Også i Kāmākṣī tempelet i Kanchipuram, et av templene jeg har hovedfokus på, tilbes jenter og kvinner hver dag under Navarātri. Her installeres Kāmākṣī rituelt i disse personene ved hjelp av Sanskrit-mantraer før de blir tilbedt av tempelprestene som former av gudinnen.

Tilbedelse av ung jente i Kamakshi tempelet, Kanchipuram (Bilde: Ute Hüsken)

Tempelformer

Det er også vanlig å besøke gudinnetempler under Navarātri for å tilbe gudinnen der. I templer av en viss størrelse finnes det to gudestatuer: en fast, laget av stein og installert i tempelets innerste hellige, og en flyttbar, laget av metall.Den flyttbare statuen brukes gjerne under tempelfestivaler, da man kan bære guddommene i prosesjon og la dem delta i ulike rituelle settinger utenfor sanctum.

Festivalstatuer fra Ekamranātha tempelet, Kanchipuram

Gudinnen er installert i begge statuene, gjennom forseggjorte rituelle seremonier som å åpne øynene på guddommen, og å installere pusten. Gudene tar således bolig i statuene og tilbes gjennom dem, og statuene behandles av prestene i tråd med dette som om de representerer gudene: de vekkes om morgenen og legges om kvelden, vaskes, tilbys mat og røkelse, ornamenteres med flotte klær, blomster og juveler, osv. Ikke nødvendigvis fordi gudene trenger dette – men fordi det er den ultimate menneskelige måten å vise respekt på.

Steinstatue av landsbygudinnen Paḍavēṭṭammaṉ i hennes Sanctum Sanctorum

Også i templene installeres gudinnen ofte i en krukke under festivalen, og tilbes slik i tillegg til sine tempelformer.

Paḍavēṭṭammaṉ installert i en krukke under Navarātri